Selv om det er lite, virker det til at gjeldsveksten ikke skal fortsette å øke blant husholdninger og ikke-finansielle foretak. For det siste året viser nemlig en liten nedgang. Det tyder på at økonomien er blitt strammere og at folk flest nå betaler ned på lån i stedet for å ta opp ny gjeld. Totalt skylder norske husholdninger 3050 milliarder kroner, noe som er et betydelig beløp. Gjeldsgraden er derfor på grensen av det som er sunt for norsk økonomi og vekst. Med det er det lave rentenivået som har mye av skylda for at det lånes ut så mye penger, spesielt når det nå lønner seg å låne. Med et boliglån på ett par millioner, vil man ha en besparelse på rundt 50000 kroner hvert år.
Gode tider for finansielle foretak
Dette viser vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet. Samlet utgjorde publikums innenlands gjeld fra banker og kreditorer hele 4110 milliarder kroner. Dette utgjør over 80% av den totale bruttogjelden. Det er den kortsiktige gjelden som bekymrer ekspertene mest, da den ser ut til å øke. Det er alt for enkelt å få kredittlån, som har en usmakelig høy rente på sine lån. Derfor er det også mange som spekulerer i og kjøper opp kredittgjeld for så å inndrive disse med skyhøy avkastning. Dette er en trend som må endres, slik at vi ikke sender nasjonen ut i nok en gjeldsspiral. Men med gode rutiner og høy arbeidsmoral, vil mange håndtere gjelden sin slik rentenivået er nå, og derfor håper man på at nivået vil holde seg stabilt lavt en stund fremover.
